Sfærisk dodekaeder


Sfærisk dodekaeder er en geometrisk skulptur som tar utgangspunkt i den klassiske romformen dodekaeder. Tre tolkninger av denne romformen er her lagt inne i hverandre. Dodekaederet er et av de fem platonske romlegemer og er  beskrevet i dialogen Timaios av Platon. Denne dialogen er et av de første forsøkene på å forstå naturen rasjonelt, i et matematisk språk. Da Pythagoras oppdaget dodekaederet sies det at han ble så takknemlig at han ofret 12 okser til Zevs. For grekerne symboliserte dodekaederet elementet eter, den himmelske materien. De tenkte seg at kosmos var formet som et dodekaeder. Med sine 12 flater pekte den på himmelens 12 stjernebilder, de som solen vandrer igjennom i løpet av året. For grekerne var dodekaederet det vakreste polyederet og kom nærmest sfæren i fullkommenhet. Den er polær til polyederet ikosaeder. På begynnelsen av 1900-tallet lanserte den franske matematikeren Henri Poincaré en modell av universet basert på dodekaederet, det såkalte Poincaré-dodekaeder kosmos. Vår skulptur er fremstilt i finér, messing og speilglass. Den har innlagt speil i noen av flatene for å skape et optisk dyp. Fra hver av det midterste dodekaederets 20 hjørner stråler det ut 3 messingradier. Disse 60 strålene bærer på 12 nye pentagon-vinduer. Dette er en ekspanderende stjerne, vi ser en eksplosjon der stjernearmene ikke lukkes i spisser men åpner seg i flater som bare vokser videre utover i rommet. Sfærisk dodekaeder står på Majorstua skole i Oslo og var NHO sin gave til skolens 100 års jubileum.