Keplerstjernen

I Keplerstjernen ser vi to klassiske romformer: Dodekaederet med 12 pentagoner og ikosaederet med 20 likesidede trekanter. Begge er medlemmer av den eksklusive klubben av de fem regulære polyedre. De er også polære: Dodekaederets 12 flater svarer til ikosaederets 12 hjørner og ikosaederets 20 flater svarer til dodekaederets 20 hjørner. Stjernen oppstår ved at ikosaederets 30 kanter forlenges ut i rommet og møtes i spisser. Da stiger stjernearmene opp av de 20 trekantene på ikosaederets overflate. Stjernen  er renessansens svar på antikken, en ny orientering utover i rommet.

Man kan bare bygge fem regulære polyedre. De kalles platonske fordi Platon beskriver dem i Timaios, der han forsøker å forstå kosmos på en rasjonell måte. Hvorfor bare fem? I flaten har vi all frihet, vi kan tenke oss mange regulære mangekanter: Likesidet trekant, femkant, tikant osv. i all evighet. Går vi ut i rommet og til regulære romfigurer skulle man tro at dette gir større frihet, men her begrenses mulighetene dramatisk. Vi ender opp med bare fem løsninger; tetraeder, heksaeder/kube, oktaeder, ikosaeder og dodekaeder. For kroppen er det motsatt. Legger vi oss flatt på gulvet kan vi bare sprelle med armer og ben, står vi derimot opp og bruker rommet kan vi danse.

De fem regulære polyedre inspirerte renessansens kunstnere, astronomer og arkitekter. Leonardo skrev dikt om dem og Kepler koblet dem til forholdet mellom de kjente planeter, Merkur, Venus, Jorden, Mars, Jupiter og Saturn i ungdomsverket Det kosmografiske mysterium.

I boken om verdensharmonien, Harmonices Mundi 1619, fortsetter Kepler arbeidet med de platonske legemer. Nå utvikler han ikosaederet og dodekaederet til stjerneformer. Kepler skriver boken om verdensharmonien under tredveårskrigen da alt raser sammen omkring ham, trykkeriet brenner ned... Uforstyrret vender han seg da mot harmoniene i verdensaltet. Han håper at boken vil lære menneskene vennskapets kunst og skape fred.

Lovene for planetbevegelsene formuleres samtidig med beskrivelsen av stjernen, ja den fødes inn i det moderne verdensbildet.